For meg har datamaskinen alltid vært der. Jeg sparte opp mine første 4 500 kroner og kjøpte min første laptop. Da gikk det selvsagt i Sims 2 og Minecraft. Interessen tok meg videre nedover i dataverdenen: Jeg ville jo lage en Minecraft-server som andre kunne spille på! Dette undersøkte jeg som knapt 12 år gammel, og som 13-åring ville jeg lage mine egne spill (den karrieren ble kort og vond, hehe). Men det gjorde meg ekstremt interessert i programmering og koding, og det fortsatte jeg med.
Oppfinneren

Hukeplan.com (dessverre nede nå)
På ungdomsskolen var jeg oppfinneren. Jeg lagde blant annet en digital ukeplan, siden jeg mente det var helt unødvendig å se på papirplanen. Den ble en kjempesuksess, helt til jeg ikke fikk med meg at den fysiske planen hadde byttet om på timene, og jeg møtte opp til gym klokka 8 en kald vinterdag uten at noen andre var der. (Vi gikk på brakkeskole, så det ble ekstra tullete når gymsalen lå 6 km unna skolen.) Dette var bare første gang jeg hacket sammen noe. Definisjonen av hacking er nemlig:
Den opprinnelige definisjonen av hacking er at noen benytter verktøy, teknologi og kunnskap på nye og svært innovative måter for å løse problemer og utfordringer, ofte mer motivert av selve utfordringen enn av gevinsten ved å løse den. Mange miljøer bruker denne definisjonen også i dag. Den som utfører hacking, omtales som en hacker. Det å bli hacket er derimot stort sett ensbetydende med dataangrep og datakriminalitet.
Fra hacker til datasnok
Datasnok er den korrekte betegnelsen på det mange tenker på som «hackere». Men hvordan gikk jeg fra den digitale ukeplanen til å finne feil hos Domino's, Vipps, Skatteetaten og flere?

Domino's Pizza med «litt» feil (disse ble kjapt fikset).
Det som gjorde meg til datasnok, er litt mer interessant. Jeg begynte å bruke det jeg hadde lært av å lage nettsider, til min egen fordel (dette var en god del nettsider etter ukeplanen). Jeg syntes det var veldig moro å finne måter å kjøre kode eller komme forbi validering på. Jeg fant masse ressurser på Google som hjalp meg å lære nye verktøy, som Burp og Kali Linux. Dette testet jeg mye på mine egne nettsider, men også på andre norske nettsider. Da jeg fant min første feil i et produksjonsmiljø, syntes jeg det var litt vanskelig å formulere seg i rapporten. Det var litt som å si: «Hei! Jeg har brutt meg inn, men jeg stakk uten å røre noe.» Det begynte skikkelig med Domino's Pizza, der jeg fant feil etter feil. Det var etter de funnene jeg innså at jeg ville satse på sikkerhet. Enda mer motiverende ble det da Digi publiserte en artikkel om sikkerhetshullene jeg fant i norske nettbutikker. Det jeg begynte å innse, var at Norge virkelig mangler sikkerhetsfolk!

