I august 2026 satt jeg i studio hos Røst og svarte på spørsmål folk hadde sendt inn om hacking. Vi så også på klipp fra filmer og serier for å vurdere hvor ekte hackingen i dem er. Videoen ligger under. Noen svar fortjener litt mer plass enn tretten minutter gir, så her er de skriftlig, i samme rekkefølge som i videoen.
Hvor lett er det å få tilgang til kamerarullen din?
Lite sannsynlig at jeg slipper inn der utenfra. Den enkle veien er en app som ber om tillatelse til kamerarullen. Sier du ja, har appen tilgang til alle bildene dine, ikke bare det ene du skulle dele. Store apper som Snapchat og TikTok ber om akkurat den tillatelsen og gjør faktisk prosessering på bildene i kamerarullen din. Så det er sjelden hacking som er problemet. Det er hva du takker ja til, og hvem du gir det til.
«Du klarer ikke å hacke meg»
Det får jeg høre ofte. Det første jeg ville gjort, er å legge e-postadressen din inn på Have I Been Pwned. Kommer det rød tekst, kan jeg mest sannsynlig se de gamle passordene dine, og gamle passord gir ofte et hint om de nye. Tjenesten er gratis, og jeg anbefaler alle å sjekke seg selv der. Det er et lite hint om at det kanskje er på tide å bytte passord.
Slik finner hackere informasjon om deg på nettet
Står jeg igjen med bare et brukernavn, er ikke angrepet over. Da begynner det som heter OSINT, altså leting i offentlig informasjon. Kanskje bruker du samme brukernavn på YouTube som på Steam. Kanskje Steam-vennene dine bor i samme fylke. Kanskje brukernavnet går igjen i e-postadressen din. Slik bygger man en profil, omtrent som politiet gjør når de samler informasjon om folk. Har man e-postadressen, ligger passordet kanskje i en datalekkasje. Det som stopper meg i 2026, er at Google og de andre store gjerne krever bekreftelse på mobilen før innlogging. Det er hele poenget med totrinnsverifisering. Og ærlig talt bruker få tid på privatpersoner lenger. Det er roboter som prøver alle, automatisk.
Hvor mye avslører du egentlig på internett?
Ett av klippene handlet om en som hadde skrevet mye dumt på nettet, slettet kontoene sine og trodde det var over. Folk fant ut hvem han var likevel. Det er et godt eksempel på dårlig OPSEC, altså å ikke være flink nok til å skjule det man selv publiserer. Ett skjermbilde fra mobilen viser om du har iPhone eller Android. Et pushvarsel i hjørnet viser hvem du snakker med. Hver bit er ufarlig alene, men profilen bygges bit for bit. Å eksponere folk på den måten er dessverre veldig realistisk.
Har du noen gang blitt tatt for hacking?
Ja og nei. Jeg sier alltid fra til virksomheten jeg har funnet sårbarheten hos, så «tatt» er feil ord. Men én gang ble det veldig synlig. Vi fant sårbarheter hos AtB, busselskapet i Trondheim, og rapporterte dem raskt. Underveis kjøpte vi 9999 barnebilletter i én bestilling, og billettsystemet krasjet. Da ble de ganske klar over at det var en feil i systemet. Aldri tatt av politiet, og aldri anmeldt for noe av det jeg har gjort.
Hva var det første du hacket?
Jeg var rundt 14 eller 15, og akkurat hva det var, husker jeg ikke. Det første jeg husker ordentlig, var et nettkasino. Jeg fant en sårbarhet som gjorde at jeg kunne generere ubegrenset med penger på kontoen, altså millioner av kroner om jeg ville. Jeg rapporterte det til kasinoet og fikk belønning: 3 euro, som spillekupong. Det var min første bug bounty.
Hvor realistisk er hacking i Mr. Robot?
Veldig. Serien har hatt hackere som konsulenter hele veien, og det synes. I klippet blir adgangskortet til en ansatt i et datasenter klonet. Det var realistisk i 2015, og i dag er det enklere: det de trengte en stor maskin til, gjør en Flipper Zero i lomma. Mange nyere kort har mekanismer som stopper kloning, men de billige har det ikke, og hotellrom er et sted risikoen er reell. I neste scene tar han av et panel på klimaanlegget, kutter nettverkskabelen bak og setter en liten datamaskin, en Raspberry Pi eller lignende, i mellom. Også realistisk. Er klimaanlegget på samme nett som serverne, kommer du langt innover. Den feilen har jeg sett hos veldig mange virksomheter. Kryptering gjør det vanskeligere i dag, men du kan fortsatt tappe kabelen og sitte på innsiden av nettet.
Kan man hacke seg inn via en nettverkskabel?
Ja. Scenen over er oppskriften: en nettverkskabel bak et panel er en dør inn i det interne nettet, og den døren er bare låst der nettet er segmentert riktig. Det er den vanligste feilen jeg finner hos bedrifter. Alt på innsiden stoler på alt annet på innsiden.
Sikkerhetshullet jeg fant hos Stortinget
Det mest uventede jeg har funnet. Det er mange år siden nå, men jeg fant sårbarheter hos Stortinget som gjorde det mulig å lytte på møteromssystemene deres, uten at de visste det. Det var litt sjokkerende å sitte på. Jeg sendte det til Nasjonal sikkerhetsmyndighet, som responderte raskt og sørget for at hullene ble tettet. At et så stort sted hadde sikkerhetshull, var det som overrasket mest.
Hvordan unngår du å bli hacket?
Det er spørsmålet jeg får oftest, og det er vanskelig å svare direkte, fordi det avhenger av hva du har lagt igjen og hvordan du har satt opp ting. Men to ting slår alt: totrinnsverifisering på alle plattformer som støtter det, og unike passord på alle plattformer du bruker. Trenger du et sterkt passord, lager passordgeneratoren min ett lokalt i nettleseren din.
Er offentlig wifi trygt?
Har du mobildata, bruk det. Alltid. I videoen viser jeg en liten hackerruter som er laget for å sette opp falske wifinett og angripe enheter som kobler seg på. Den ser hvilke nett mobilen din leter etter, later som den er hjemmenettet ditt, skrur av passordkravet, og så kobler telefonen seg på helt av seg selv. Da sitter angriperen mellom deg og internett.
Phishing, falske PDF-er og keyloggere
Klippet viser en som blir lurt til å laste ned en fil. Angriperen utgir seg for å være IT-avdelingen: «du må tilbakestille passordet, last ned denne PDF-en». Det er et veldig reelt angrep. PDF-lesere har hatt sårbarheter som lar filen kjøre kode på maskinen din, så det å åpne én fil kan være nok til å starte en keylogger. En keylogger er et program som ser alt du taster, inkludert passordene.
Kan en ladekabel hacke PC-en din?
Ja. Jeg har med en kabel i videoen som ser ut som en helt vanlig Apple-ladekabel, og den finnes i USB-C også. Plugger du den i en datamaskin, kan jeg styre den over wifi og skrive det jeg vil på maskinen, for eksempel starte en keylogger. En Flipper Zero gjør det samme, og en Bash Bunny er laget for å plugges inn, hente det den skal, og plugges ut igjen. En slik kabel koster rundt 100 dollar. Vil noen gjøre et angrep, er det altså veldig enkelt. Bruk dine egne kabler, og lad fra stikkontakt, ikke fra fremmede USB-porter.
Må hackere bruke det mørke nettet?
Nei. Jeg har aldri vært på ulovlige sider på det mørke nettet. Nesten alt en hacker trenger, finnes på det vanlige internettet, det som kalles clear web. Verktøy, dokumentasjon, sårbarheter, alt ligger åpent.
Hvor vanskelig er det å lære hacking?
Å hacke en bestemt person er ganske vanskelig. Å hacke nettsider og virksomheter kan man lære fort. Jeg lærte det ved å bygge egne nettsider, oppdage at de hadde feil, og finne ut hvordan feilene kunne misbrukes. Mye av tiden gikk til å se hvordan sikkerheten på en nettside kan brytes ned. Og én regel som ikke er valgfri: du tester bare det du har lov til å teste.
Hva mener en etisk hacker om Anonymous?
Anonymous er mer et konsept enn en hackergruppe. Noen av målene de har oppnådd, har vært positive og løftet fram problemer. Andre aksjoner har vært utenfor det man kan kalle hacktivisme. Hacktivisme kan være bra i land som sensurerer folks mulighet til å snakke fritt. Ingen hackergruppe har inspirert meg direkte, men Snowden gjorde inntrykk: han var utvikler på systemet som skulle overvåke amerikanske innbyggere, smuglet ut bevisene på at det fantes, og ga dem til media.
Kan man hacke trafikklys?
Det er kanskje det mest realistiske av klippene. Vi har trafikklys som er på nett, og kommer du deg inn i trafikksystemet, er det fullt mulig. Under krigen i Iran ble det gjort angrep på trafikklys og overvåkningskameraene knyttet til dem, for å spore opp personer. Om det ser ut som på film, vet jeg ikke. Folk følger stort sett med på veien, så grønt i alle retninger blir ikke nødvendigvis kaos i ett kryss. Tre kryss samtidig er en annen sak.
Hvordan tjener hackere penger?
Jeg får lønn fra Telenor. Jobben fikk jeg fordi jeg hacket Telenor: jeg fant noen sårbarheter, sendte dem en e-post, og fikk svar om at jeg burde legge inn CV og søknad, med lenke til pentest-teamet. Det litt kulere svaret er bug bounty. Kasinoet som ga meg 3 euro var en bug bounty. Det finnes plattformer der virksomheter sier «hack oss, finner dere noe, får dere betalt». Finner du ingenting, får du ingenting, så det er et sjansespill, men belønningene kan bli store. I tillegg gjør jeg penetrasjonstesting på oppdrag for bedrifter.
Er det etisk å hacke privatpersoner?
Nei. Jeg skiller klart mellom å teste et stort selskap og å hacke en bestemor. Jeg bruker null tid på privatpersoner, og jeg mener ikke det er etisk heller. Det nærmeste jeg kommer, er når noen spør om jeg kan sjekke om passordet deres ligger i en lekkasje. Det kan jeg gjøre, fordi de har bedt om det selv. Å grave i privatpersoner på eget initiativ er noe annet.
Har du et spørsmål som ikke ble stilt?
Send det til meg. Og vil du se ladekabelen og phishingen på ekte, holder jeg foredrag om akkurat dette for bedrifter, skoler og konferanser.